Jeg har alltid likt gaming. Jeg vokste opp med PC-spill, små nettspill og timesvis i konsolluniverser. Derfor er det litt ironisk at jeg som lærer ofte må si «legg bort mobilen», «nå jobber vi», eller «spilling får vente». Men jeg sier det ikke fordi jeg er imot spill. Tvert imot. Jeg vet hvor mye spill kan gi.

Problemet er ikke spilling i seg selv. Problemet er når spill kommer i veien for læring, relasjoner, konsentrasjon og ro i klasserommet. Derfor har jeg de siste årene jobbet med å finne en balansert tilnærming: spill skal ikke være forbudt, men det skal være regulert. Elevene skal ikke skamme seg for at de liker gaming, men de skal lære når det er rom for det – og når det ikke er det.

Dette er klassereglene jeg har utviklet. De bygger på forskning, erfaring og en grunnleggende tanke om at elever ikke skjerper seg av å bli kjeftet på, men av å bli forstått.

Jeg anerkjenner at spilling er gøy – og det er lov å være nysgjerrig

Det første jeg alltid sier, er at spill er gøy. Det er lov å like gaming. Det er lov å snakke om spill i friminuttet. Vi kan snakke om Fortnite, FIFA, Roblox, Minecraft og alt annet. Jeg er ikke her for å dømme det som hobby.

Når elever opplever at jeg forstår spillkulturen, senker de skuldrene. Da slipper de den automatiske motstanden, og det blir lettere å skape regler som faktisk fungerer.

Men så kommer det viktige: vi må finne en balanse, og jeg må være tydelig på når spilling passer inn – og når det ikke gjør det.

Mine grunnregler for spill i undervisningen

Reglene mine er ikke laget for å straffe. De er laget for å hjelpe elevene med å forstå når spilling fungerer som en hjelp – og når det forstyrrer både dem selv og andre.

Jeg bruker tre enkle hovedregler:

1. Vi spiller bare når det er lærerinitiert.
Elevene vet at hvis det skal spilles, så er det jeg som sier ifra. Det finnes tidspunkt der et kort spill kan fungere som en fokuspause, overgangsaktivitet eller energiutligning. Da bruker vi korte HTML5-spill, ofte fra Spillsidene.no, fordi de ikke krever innlogging, ikke har progresjon og ikke drar eleven inn i lange økter.

2. Spilling under arbeidstid betyr at du mister fokus.
Jeg sier det slik: «Du taper ikke for meg, du taper for deg selv.»
Hvis elevene spiller når de skal jobbe, er det ikke et brudd på reglene fordi de var ulydige. Det er et brudd fordi de saboterer sin egen læring. Det gjør samtalen mer voksen og mindre konfronterende.

3. Spill er en reset, ikke en flukt.
Jeg forklarer elevene forskjellen mellom et kort spill som mental reset og spill som brukes for å slippe unna vanskelige oppgaver. Reset er bra. Flukt er ikke bra. Elevene forstår dette intuitivt når man setter ord på det.

Hvorfor jeg bruker korte spill – og aldri mobilspill i timen

Mange elever ber om å få spille mobilspill. Det sier jeg alltid nei til. Ikke fordi mobilspill er «farlige», men fordi de er designet for å trekke deg videre. De har progresjon, belønning, notifikasjoner, og ofte et sosialt lag. Det gir ikke en rask pause – det gir en lang distraksjon.

Derfor bruker jeg korte HTML5-spill i nettleseren. Spillsidene.no har blitt min go-to, nettopp fordi spillene der:

tar sekunder å starte
ikke krever innlogging
ikke har chat
ikke lagrer progresjon
er rolige og enkle
tar slutt av seg selv

Da kan jeg si: «Vi spiller dette i 60 sekunder.» Og det er faktisk 60 sekunder. Ikke ti minutter.

Slik forklarer jeg det til elevene

Jeg sier det rett ut:

Jeg liker gaming. Dere liker gaming. Dette er ikke et problem. Men vi må være smarte. Hvis vi spiller når vi egentlig skal jobbe, mister vi fokus. Hvis vi bruker spill som pause på riktig tidspunkt, får vi faktisk bedre fokus etterpå. Så her er avtalen: vi spiller når jeg sier det, og vi jobber når vi jobber.

Elevene setter pris på ærligheten. De merker at det ikke handler om forbud, men om struktur.

Jeg skiller mellom tre typer øyeblikk i timen

For å få reglene til å fungere i praksis, har jeg delt timen inn i tre soner:

1. Arbeidssone
Her jobber vi. Ingen spill. Ingen mobil. Ingen nettlek. Full konsentrasjon.

2. Pause- eller overgangssone
Hvis vi trenger en rask reset, tar vi et kort spill som jeg velger. Aldri mobil. Aldri «et spill jeg fant». Bare korte, trygge spill jeg vet elevene returnerer fra.

3. Frysesone
Dette er når vi jobber med noe viktig, for eksempel en gjennomgang, vurdering eller samtale. All skjermbruk er låst til akkurat det vi gjør.

Når elevene vet hvilken sone vi er i, faller atferdsreguleringen på plass av seg selv.

Jeg kjefter mindre – og snakker mer

Kjefte fungerer sjelden. Jeg bruker heller dialog. Hvis jeg ser en elev spille når vi jobber, sier jeg:

Hva skjer nå? Trenger du en pause, eller prøver du å unngå oppgaven?

Samtalen blir ærlig, ikke anklagende. Og nesten alltid fører det til at eleven legger bort spillet på egen hånd.

Vi har til og med en felles avtale: hvis noen faller ut og begynner å spille, skal jeg først anta at det handler om stress, ikke ulydighet.

Dette bygger tillit og gjør det lettere å regulere.

Gode klasseregler basert på relasjon, ikke kontroll

Til slutt presenterer jeg reglene tydelig for klassen hvert år:

Vi spiller aldri på egen hånd i timen.
Vi bruker bare korte spill valgt av læreren.
Vi spiller aldri på mobil.
Spill brukes som mikropauser for å få bedre fokus.
Alle skal vite når vi jobber, og når vi resetter.
Vi respekterer at pause betyr pause for alle.
Etter spill kommer vi rett tilbake til arbeid.
Ingen blir kjeftet på – vi snakker sammen.
Spill er ikke en flukt fra oppgaver.
Spill er ikke belønning – det er regulering.

Disse reglene er en del av klasseromskulturen, ikke et sett med forbud. De handler om hvordan vi tar vare på hjernen, konsentrasjonen og hverandre.

Spill kan være en del av løsningen – ikke problemet

Jeg vil at elevene mine skal merke at jeg forstår dem. Jeg vil at de skal oppleve at læreren deres vet hva gaming er, hvorfor det er gøy, og hvorfor det er viktig å bruke det på en smart måte.

Det er ikke spilling som ødelegger fokus. Det er feil type spilling på feil tidspunkt.

Når vi velger korte, trygge HTML5-spill fra Spillsidene.no og bygger en god klassekultur rundt det, får vi:

mer ro
mer fokus
mindre stress
mer motivasjon
bedre relasjon mellom lærer og elev

Det er slik spill i skolen burde være – en ressurs, ikke en distraksjon. Et verktøy, ikke et problem.

Jeg liker spill. Elevene mine liker spill. Og med gode regler liker vi også å lære.