I norsk skole står grunnleggende ferdigheter – lesing, regning, digital kompetanse, muntlig og skriftlig uttrykk – som fundamentet for alt annet læringsarbeid. Samtidig møter lærere et paradoks: elever er stadig mer digitale, men stadig mindre konsentrerte; mer vant til spill, men mindre utholdende i tradisjonelle oppgaver. Spørsmålet blir derfor om digitale spill kan spille en rolle i å støtte disse ferdighetene. Forskningen antyder at svaret er ja, men med én viktig presisering: det er ikke avanserte spill eller læringsapper som gir de reneste effektene, men ofte korte, enkle og lavintense spill – slik som HTML5-spillene på Spillsidene.no.

Grunnleggende ferdigheter og hjernens arbeidsmåte

Arbeidsminne, mønstergjenkjenning, mental fleksibilitet og visuell-spatial bearbeiding er sentrale kognitive prosesser for både lesing og regning. Studier viser at disse ferdighetene kan påvirkes av korte digitale aktiviteter som:

enkle puzzle-spill
raske reaksjonsspill
visuell-motoriske oppgaver
romforståelsesaktiviteter

Dette er nettopp sjangre som finnes i korte HTML5-spill.

Forskere som Uttal, Shipstead og Melby-Lervåg peker på at små digitale aktiviteter som utfordrer mønstre, spedisjon av informasjon og visuell organisering, kan gi små, men målbare forbedringer i kognitive byggeklosser som igjen påvirker skoleferdigheter.

Det betyr ikke at spill erstatter undervisning. Men de kan støtte den.

Når spill gir støtte til lesing

Lesing handler om mer enn å avkode ord. Det krever:

flyt
arbeidsminne
oppmerksomhetskontroll
øye-koordinasjon

Flere studier viser at korte digitale spill som krever visuell scanning, rask identifisering, mønstergjenkjenning og fokusert oppmerksomhet, kan støtte nettopp disse ferdighetene.

For eksempel viser forskning av Franceschini og kolleger at barn som brukte korte action-lignende spill med visuell intensitet, fikk forbedret leseflyt og oppmerksomhetskontroll.

HTML5-spill fra Spillsidene.no som krever rask identifisering av objekter, unngåelse av hindringer eller visuell sortering, kan dermed bidra til leserelatert konsentrasjon, spesielt hos elever som blir fort distraherte.

Når spill kan støtte matematikk

Matematisk forståelse krever:

arbeidsminne
mønsterforståelse
konsentrasjon
sekvensiell problemløsning

Spillforskningen viser at puzzle-baserte spill eller spill som krever romforståelse og mønsterprediksjon, kan aktivere akkurat disse kognitive komponentene.

Wang, Li og Kreiser fant at game-based learning hadde betydelig effekt på matematikkprestasjoner når spillene inneholdt:

visuelle mønstre
romlig struktur
sekvensforståelse

Dette er prinsipper som ofte finnes i enkle, raske spill – ikke bare i avanserte læringsapper.

På Spillsidene.no finnes spill som krever nettopp denne typen mikrobehandling av visuell og matematisk informasjon.

Korte HTML5-spill er ideelle for kognitiv «priming»

Forskningen på kognitiv priming viser at hjernen kan «forvarmes» før faglig arbeid gjennom korte oppgaver som stimulerer relevante nettverk. Dette gjelder særlig elever som sliter med å komme i gang eller som er urolige i starten av timen.

En ettminutts sekvens med et reaksjonsspill kan:

øke informasjonsflyt i arbeidsminnet
øke fokus
kjappe opp responskontroll
gi en rask mestringsopplevelse

For fag som matematikk, naturfag eller lesing kan dette være en måte å få elevene i riktig mental tilstand før oppstart.

Hvorfor Spillsidene.no fungerer bedre enn avanserte læringsspill i disse situasjonene

Avanserte læringsspill har ofte:

progressjonssystem
innlogging
lang spilletid
sosiale funksjoner
komplekse menyer
høyt stimuleringstrykk

Dette gjør dem lite egnet til korte, kontrollerte sekvenser.

HTML5-spill på Spillsidene.no, derimot:

starter på et sekund
varer under to minutter
krever ingen konto
har en naturlig slutt
har ingen sosial funksjonalitet
er gratis og tilgjengelige på alle enheter

Dette gjør dem perfekte i klasserom hvor læreren ønsker nøyaktig kontroll over tid, oppgave og overgang tilbake til faglig arbeid.

Hvordan lærere konkret kan bruke korte spill for å støtte grunnleggende ferdigheter

Dette bør gjøres med målrettet design, ikke tilfeldig spilling.

En lærer kan for eksempel:

Velge et spill som krever rask visuell scanning før en økt med leseflyt.
Bruke et mønsterbasert spill som forberedelse før geometri.
Bruke et romorientert spill før praktiske matteoppgaver.
Gi elever med konsentrasjonsvansker ett minutt med fokuserende spill som en del av individuell tilrettelegging.
Bruke et arbeidsminnestimulerende spill før tung problemløsning.

Poenget er at spillene fungerer som korte, kognitive aktivatorer – ikke som erstatning for faglig innhold.

Realisme og nyanser: hva spill ikke kan gjøre

Spill kan ikke:

lære elever å lese alene
lære matematikk alene
erstatte tradisjonell undervisning
skape dybdelæring uten veiledning

Forskningen er tydelig: spill kan styrke spesifikke kognitive prosesser, men læring skjer gjennom undervisning. Spillsidene.no er et verktøy – ikke et læreverk.

Det gjør det desto viktigere at lærere bruker verktøyet bevisst og forskningsinformert.

Konklusjon: små spill, store byggeklosser

Når man kobler forskning på kognisjon, grunnleggende ferdigheter og game-based microtasks, blir bildet tydelig:

Korte spill kan støtte lesing.
Korte spill kan støtte matematiske ferdigheter.
Korte spill kan styrke konsentrasjon og arbeidsminne.
Korte spill kan fungere som mentale «primere» før faglig arbeid.

Derfor er HTML5-spill et undervurdert, faglig relevant verktøy for norske lærere – og Spillsidene.no er et av de enkleste, tryggeste og mest tilgjengelige stedene for denne typen spill.

Når spillene brukes i korte, lærerstyrte sekvenser, kan de gi elever bedre fokus, mer konsentrasjon og et sterkere grunnlag for læring.

Kilder

Franceschini, S., Gori, S., Ruffino, M., Pedrolli, K., & Facoetti, A. (2012). Action video games make dyslexic children read better. Current Biology, 23(6), 462–468.

Melby-Lervåg, M., & Hulme, C. (2013). Is working memory training effective? Developmental Psychology, 49(2), 270–291.

Wang, P., Li, L., & Kreiser, M. (2022). Game-based learning effectiveness in STEM education. Educational Research Review, 37, 100482.

Uttal, D. H., Meadow, N. G., Tipton, E., Hand, L. L., Alden, A. R., & Newcombe, N. S. (2013). Training spatial skills. Psychological Bulletin, 139(2), 352–402.