27/11/2025
Administrator
Når man spiller korte spill med klare mål og kjappe beslutninger, skjer det en fysiologisk aktivering i hjernen. Denne responsen kan forklares gjennom Yerkes-Dodson-loven (Yerkes & Dodson, 1908), som viser at prestasjon øker ved moderate nivåer av aktivering, men synker når aktiveringen blir for høy.
Enkle spill er særlig effektive fordi de gir et optimalt nivå av opphisselse, nettopp det som skal til for midlertidig økt konsentrasjon. Spilleren får en utfordring som er akkurat passe krevende til å trigge skjerpet fokus – men ikke så krevende at det skaper stress.
Dette gjør at selv korte spilløkter, på ett til fem minutter, kan fungere som en form for kognitiv gnist som skjerper oppmerksomheten.
Flere studier har dokumentert hvordan spill påvirker evnen til å registrere informasjon raskt. I en større studie av Kühn, Berker og Gallinat (2019) fant forskerne at selv korte spilløkter førte til økt aktivitet i hjerneregioner knyttet til oppmerksomhetskontroll og visuell prosessering.
Forskningen tydeliggjør to effekter:
Spill forbedrer hastigheten som informasjon tolkes med
Spill øker varigheten av oppmerksomhetsfokuset kort tid etter spilløkten
Dette henger tett sammen med at små casual games ofte krever at spilleren responderer raskt på stimuli, navigerer mellom objekter eller gjør små valg med høy presisjon.
Selv om effekten er kortvarig, kan den være tydelig i minuttene etterpå. Dette forklarer hvorfor mange føler seg mer våkne og skjerpet etter en liten spillpause.
Spill krever kontinuerlig små beslutninger. Selv i enkle spill som matcher farger, manøvrerer en figur eller reagerer på fallende objekter, må spilleren gjøre raske vurderinger om hva som er rett neste steg.
Dette aktiverer arbeidsminnet, og forskning viser at slik aktivering kan gi en kortvarig økning i generelt fokus.
Bavelier og Green (2012) påviser at spillere utvikler en høyere sensitivitet for detaljer og bedre evne til å filtrere irrelevant informasjon. Selv om de sterkeste effektene sees hos spillere av actionspill, gjelder prinsippet også for enklere spill:
Når hjernen trener på raske vurderinger, produserer den en kortvarig ettereffekt av forbedret vurderingsevne.
Korte spilløkter kan også gi en mild variant av det som i psykologien omtales som flow, en tilstand der man er fullstendig engasjert i en oppgave. Flow-tilstander er vanlig i aktiviteter som krever presisjon og fokus, og forskning viser at selv en «mikro-flow» kan øke konsentrasjonsnivået i etterkant.
Dette beskrives blant annet av Przybylski, Rigby og Ryan (2010), som viser at selv kortvarig spillengasjement gir en opplevelse av kompetanse, kontroll og mestring – sentrale mekanismer i flytopplevelsen. Når dette skjer på mikronivå, kan det gi et lite konsentrasjonsløft som varer i noen minutter etter at man har avsluttet spillet.
Det mest interessante er at effekten er sterkest når spillene:
starter umiddelbart
gir rask tilbakemelding
har tydelige regler
kan gjennomføres på få minutter
Dette er nettopp kjennetegnene ved spillene på Spillsidene.no.
Spill som ikke krever innlogging eller nedlasting senker terskelen for å komme i gang, og gjør det mulig å oppnå denne korte konsentrasjonsøkningen uten å binde seg til lange økter eller komplekse spillverdener.
Som en rask pause mellom oppgaver, spesielt i studier og arbeidsliv, kan slike spill fungere som en effektiv kognitiv reset – et lite mentalt klikk som skjerper sansene før man går tilbake til noe krevende.
Forskningen er klar: casual gaming gir ikke varige konsentrasjonsforbedringer. Det er ikke mentaltrening som bygger langvarig kognitiv kapasitet. Men de små toppene i konsentrasjon kan være verdifulle i hverdagen.
Det er derfor mange opplever at en rask spillrunde gjør dem mer fokuserte, mer våkne og mer mentalt til stede like etterpå.
For en plattform som Spillsidene.no betyr dette at brukerne ikke bare finner underholdning, men også en form for umiddelbar mental aktivering som har tydelig forankring i psykologisk og nevrovitenskapelig forskning.
Bavelier, D., & Green, C. S. (2012). The brain-boosting power of video games. Scientific American, 307(2), 26–31. https://doi.org/10.1038/scientificamerican0812-26
Kühn, S., Berker, M., & Gallinat, J. (2019). Brain structure and gaming: A longitudinal study of volume changes. Molecular Psychiatry, 24(3), 444–451. https://doi.org/10.1038/s41380-018-0288-y
Przybylski, A. K., Rigby, C. S., & Ryan, R. M. (2010). A motivational model of video game engagement. Review of General Psychology, 14(2), 154–166. https://doi.org/10.1037/a0019440
Yerkes, R. M., & Dodson, J. D. (1908). The relation of strength of stimulus to rapidity of habit formation. Journal of Comparative Neurology and Psychology, 18(5), 459–482. https://doi.org/10.1002/cne.920180503
12/01/2026
12/01/2026