27/11/2025
Administrator
Casual gaming, altså enkle og raskt tilgjengelige spill med lav terskel, har lenge blitt sett på som ren underholdning. De siste årene har imidlertid forskningen avdekket at slike spill også kan påvirke kognitive ferdigheter, spesielt kognitiv fleksibilitet. Dette er evnen til å skifte fokus, tilpasse seg nye situasjoner og løse problemer på en smidig måte. For nettspill som de som finnes på Spillsidene.no, innebærer dette at brukerne kan få mer enn bare en kort opplevelse av underholdning – de kan faktisk trene deler av hjernen uten å merke det.
Kognitiv fleksibilitet er en sentral del av det som kalles eksekutive funksjoner. Disse inkluderer evnen til å håndtere flere oppgaver samtidig, tilpasse seg skiftende krav og endre strategi når omgivelsene endrer seg. Det er en av ferdighetene som gjør det mulig å lære nytt, ta beslutninger og navigere hverdagslige utfordringer.
Forskningen viser at denne funksjonen er svært trenbar, særlig gjennom aktiviteter som krever raske tilpasninger, problemløsning og kontinuerlig informasjonsbearbeiding. Mange av disse egenskapene finnes i små og enkle spill, og nettopp derfor har casual gaming blitt et interessant forskningsfelt.
Noe av den mest kjente forskningen på området kommer fra Bavelier og Green (2012), som dokumenterte at spill – også relativt enkle – kan forbedre oppmerksomhet, visuell prosessering og evnen til å ta raske beslutninger. Selv om forskningen deres ofte fokuserer på actionspill, påpeker de at mange av gevinstene kommer fra mekanikk som også finnes i enkle HTML5-spill: rask respons, skiftende mønstre og kontinuerlig fokusendring.
Boot, Kramer, Simons, Fabiani og Gratton (2008) undersøkte om ulike typer spill kunne føre til kognitive forbedringer. De fant at spill som involverte problemløsning, mønstergjenkjenning og hurtige reaksjoner kunne bidra til økt kognitiv fleksibilitet, selv når spillene ikke var avanserte eller spesielt krevende.
Dette er direkte relevant for nettleserspill. Mange av spillene på Spillsidene.no – for eksempel hjernetrimspill, puslespill, reaksjonsspill eller spill med skiftende regler – gir små doser av nettopp denne typen mental aktivitet.
Selv om avanserte spill kan gi sterkere og mer målrettede kognitive effekter, viser nyere forskning at lavterskelspill også kan bidra. Strobach og Huestegge (2017) fant at selv korte spilløkter med relativt enkle mekanikker kunne forbedre fleksibilitet i mentale prosesser over tid. De argumenterer for at det er spillenes struktur – ikke kompleksiteten – som skaper effekten.
Tre elementer går igjen i forskningen som forklarer hvorfor småspill kan trene hjernen:
De krever rask oppmerksomhetskontroll. Spilleren må skifte fokus mellom objekter, mål eller regler.
De gir kontinuerlig tilbakemelding. Rask belønning styrker motivasjonen og opprettholder konsentrasjonen.
De utfordrer mønstergjenkjenning. Selv enkle spill involverer prediksjon, vurdering og problemløsning.
Denne typen mentale mikroutfordringer gir en form for kognitiv trening, selv når spilleren ikke opplever det som trening.
En del studier viser at spillere som har erfaring med spill som krever små, raske beslutninger, ofte presterer bedre i tester som måler fleksibilitet, strategi og kreativ problemløsning.
I en større metaanalyse viste Bavelier og Green (2012) at spillere som jevnlig spilte korte spill med moderate utfordringer, utviklet bedre evne til å tilpasse seg uforutsigbare situasjoner. Dette skyldes blant annet at spill kontinuerlig stiller krav om mikrobeslutninger – små valg som tas raskt og gjentatte ganger.
I praksis betyr dette at enkle spill fungerer som små treningsøkter for hjernen, selv når spilleren først og fremst søker underholdning eller avkobling.
Nettleserspill krever ikke avansert strategi eller lang læringstid, men de bygger likevel på de mekanikkene som i forskning er knyttet til kognitiv fleksibilitet. Spillsidene.no tilbyr spill som:
er raske å starte
har korte spilløkter
gir tydelige mål
krever raske tilpasninger
Dette er de komponentene forskningen beskriver som grunnlaget for kognitiv trening i små mengder.
Det betyr ikke at nettspill fungerer som formell hjernetrening. Men det betyr at brukere som spiller noen minutter innimellom, faktisk deltar i aktiviteter som forskning viser kan styrke fleksibilitet, problemløsning og oppmerksomhetskontroll.
Spillsidene.no blir dermed ikke bare et lavterskel sted for underholdning, men også en arena der små økter kan gi uventede mentale gevinster.
Bavelier, D., & Green, C. S. (2012). The brain–boosting power of video games. Scientific American, 307(2), 26–31. https://doi.org/10.1038/scientificamerican0812-26
Boot, W. R., Kramer, A. F., Simons, D. J., Fabiani, M., & Gratton, G. (2008). The effects of video game playing on attention, memory, and executive control. Acta Psychologica, 129(3), 387–398. https://doi.org/10.1016/j.actpsy.2008.09.005
Strobach, T., & Huestegge, L. (2017). Evaluating the cognitive training and transfer effects of casual video games in older adults. Gerontology, 63(1), 53–63. https://doi.org/10.1159/000450602
12/01/2026
12/01/2026